Sorry for at jeg har ikke tid til å skrive så ofte som 1 innlegg per uke, eller 1 innlegg annenhver uke. Grunnen er at de siste 4-6 ukene har jeg reist og turer overalt der det er mulig å dra her i East Coast – Australia.
Dere er sikker spent på hva jeg har funnet på de siste ukene? La oss starte sakte, men sikker…
Jeg kan ikke huske alt i hodet på hva jeg har gjort, men takket være kameraet som jeg har tatt med meg. Jeg tok minst 1 eller 10 bilder på de ulike stedene jeg har vært på for å huske det…jadda!
Etter 2 uker i Cairns der jeg fullførte mitt store oppdrag, å ta dykkelappen. Er jeg klar til å turer videre. Men hvor kan jeg dra nå? Jeg er jo på et av de nordligste punktet her i East Coast – Australia, så turen videre går vel nedover mot Sydney.
Jeg bestemte meg for å turer nedover med buss, så denne gangen er det OzExperience som er bussselskapet jeg skal dra sammen med. Jeg kjøpte et busspass som tar meg fra Cairns til Sydney, og kan stoppe så mange steder jeg vil underveis…men før det – fikk jeg tilbyd et gratis tur, en tur som heter for noe fancy som ”Rainforest & Waterfalls Day tour” – siden jeg kjøpte busspasset mellom Mai og Sept. Man sier vel ikke nei takk til noe som er gratis vel? Trur ikke det er mange backpackere som gjør det…
04.mai
Turen var som tittel’n sier…regnskog og foss tur. Og gjett hvilken foss var det vi besøkte? Jo da…like før vi kommer frem til fossen slo busssjåføren fullguffe på selve sangen ”Peter Andre – Mysterious Girl”…fossen som vi besøkte var der de filmer music video’n. Dere som lever ungdomslivet på 90-tallet husker vel det, andre som ikke vet om det kan søke opp det på youtube
Etter fossen var det regnskogen, da jeg så denne rare fig-tree – et tre som vokser frem oppå et annet tre og har røttene sine hengende nedover hovedtreet.
07.mai
Da har turen startet for fult…jeg turer nå nedover East Coast – Australia. Første stopp var det et krokkodille farm, der dem mate og stelle krokkodillene og vi fikk lov til å holde en krokkodille kids. Etter farmbesøket stoppe vi på Mission Beach, et sted som har et lite strand, og dem kaller den for Mission…derfor Mission Beach…kan ikke si at det er så mye å gjøre her…stedet er kjent for sine fine strender og folk som hopper i fallskjerm kan landet rett på stranda…men så forsiktig som jeg var, tok jeg heller White Water Rafting istedenfor det ekstreme som å hoppe på fallskjerm som de fleste andre gjorde.
(Skeptisk? Neida…kanskje litt bare…)
10.mai
Turer bussen videre til Magnetic Island, et øy som er kjent for sine vilt dyre liv, der jeg fikk spotta på en vill Koala som sove (bombe), vi leide også småe toppløse biler og cruise rundt øya.
13.mai
Etter Magnetic Island turer vi nedover mot Airlie Beach. Airlie Beach er et sted der de rike leke med seilbåten sin. Mens backpackere må betale for å reise med seilbaten ut til de forskjellige øyer på The Whitsunday – gruppa.
Whitsunday Island – Skritt hvitt sand som består av 98% silikat (stoffet som man lager glass, vinduer av)
19.mai
Etter Airlie Beach turer vi nedover mot Rainbow Beach, der vi turer videre til Fraser Island. Fraser Island – verdens største sand-øy. Øy som består av sand og regnskog som har vokst over tid. Til gjengjeld har den en av verdens topp 10 fineste innsjø (i følge Lonely Planet), Lake McKenzie. Vi fikk dessverre ikke gå inn dit, fordi dem holder på å bygge toalett og alt annet tull der inne. Men likevel fikk vi besøke de andre innjøer som Lake Birrabeen og Lake Wabby.
Det var en 2 netters/3 dagers tur, der vi må campe, lage mat og bo ut på 1000 stjerners hotell (les. telt og sovepose). Etter denne turen sier folka på gruppa at de har vært på Fraser Island, men for min del heter den for Fraser ”Temptation” Island. Hvorfor det, kan jeg nok ikke si det her…kan fortelle det senere når jeg kommer hjem. Hvis ikke så kan du sende meg en melding på facebook eller email meg…
Fraser “Temptation” Island…Gud vet hva som skjer inni teltet om kvelden…
25.mai
Rainbow Beach til Noosa. Etter Fraser ”Temptation” Island er det ikke no mer å gjøre i Rainbow Beach, så er det bare turer videre til neste sted. Selve Noosa. Kan ikke si at jeg fikk så mye utnytte av oppholdet i Noosa. Stedet har fine byggninger og ser ut som et luksus sted. Hostellet som vi bodde på var en av de beste hostellet jeg har vært på. 50” TV kan man ikke klage over. Vi var no der bare 1 natt, siden de andre haster no jævli til å dra videre, så gjorde jeg no det samma da…
26.mai
Noosa til Surfers Paradise. Etter Noosa er det egentlig Brisbane som er neste stopp, men siden jeg har vært der i 1 uke og det er en storby, så liker jeg meg ikke der helt. Jeg turer heller videre til Surfers Paradise, et sted som jeg liker veldig godt.
Da jeg kommer frem til Surfers Paradise, var ikke alt som før. Det er kaldt her, ingen folk på stranda og været er så dårlig at det går ikke ann å sole seg lenger…ingen surfere på stranda og det var bare overskyet og regn – det er rett og slett vinter her i Aussie-land.
28.mai
Surfers til Byron Bay. Her i Byron Bay var heller ikke noe å skryte over. Været blir bare dårligere og dårligere jo lengre ned jeg kommer. Men når det er ingenting å gjøre om dagen, så er det mer energy om kvelden. Jeg dro sammen med et par andre britiske til utestedet Cheeky Monkeys. Kveldens tema var ”Babe Nation”. Der skal lissom alle chicks som vil tegne flagget fra landet sitt, tegner det på brystkassen sin og viser det frem til folk. Da kan dem faktisk vinne en SkyDiving tur. Selv om det heter for Babe Nation, tok jeg og et par andre britiske/amerikanske gutter å tegner flagget vårt på brystkassen og er med i selve konkurransen. Det var et Engelsk flagg. et Amerikansk flagg, for min del er det halv Norge og halv vietnam.
Da konkurransen starta, skal alle sammen kom opp på scenen og viser frem flagget sitt. Og dommeren (hun som tegna flagget) skal velge ut 6 stk som skal videre til semi-finalen. Hun roper frem; ”the british girl, the canadien girl, the british girl, the american boy, australian boy and the last one – the halv norwegian boy”.
Nå skal alle 6 som er med i semi-finalen prøve å imponere dommeren og tilskueren ved å danse og få til de beste ”moves” dem kan. Mens jentene flekker rumper og titser og guttene tok boxer shortsene halvveis av, tok jeg en chicken dance og cruiser rundt scenen. Etter 30 sec med flashing av tits & ass skal tilskueren roper så høyt de kunne for sine favoritter. ”And who got the best flagg and the best moves? The half norwegian boy?” Tilskueren roper og plystre og lage de mest irriterende lyder som mulig, dem var nok imponert av chicken dancen min. Det endte med at jeg knocke dem ut alle sammen og vant den værste turen ever…SkyDiving.
Du skal opp på et lite propell-fly hopper ned og skydive før fallskjermen åpner seg. Jeg vant en billett på 9000 feet og 30 sekunder frittfall, men hvem er det som vil hoppe i 9000 feet når de fleste andre hopper i 14 000 feet og har 60 sek frittfall? Jeg betale litt ekstra og oppgradere til 14 000 feet, hopper ut av flyet sammen med en gal tandem instructør, som tok seg et par salto runder før han stabilisere og vi skydiver.
Jeg som har tenkt å bare drit i det, og stikker fra Australia og ikke gjøre det i det hele tatt…men så vant jeg billetten da…sier ikke neitakk til no som er gratis vel…trur ikke det er mange backpackere som sier det… :-p
Etter Byron Bay og SkyDiving er det en siste stop før Sydney.
Spot-X, en surfe-spot der dem har eget surfeskole. Vi som er med i OzExperience fikk en gratis surflesson, så vi tilbring 3 timer ut på bølgene og surfe i vei. Mens andre jentene skriker og hyler når bølgene kommer, sto jeg på brettet mitt og cruiser med bølgene.
Etter Spot-X er det no Sydney som er på tur. Jeg sjekka inn på en 10-manns rom. Og her ligger jeg og skriver denne bloggen til dere.
Hvor ble det av all tiden?
Når jeg ser tilbake så har det gått no jævli fort de siste 19 ukene. Jeg har cruiset fra topp til tå når det gjelder East Coast Australia. De fleste målene er nådd. Jeg har kanskje ikke no flere mål igjen her i Aussie-land (med mindre jeg finner på no nye mål da).
Jeg har faktisk blitt hekta på Fish & Chips etter å ha henge sammen med de britiske guttene over lang tid. Tro det eller ei, det ser ut som om 90% av alle britiske gutter og jenter mellom 18 og 25 er her i Australia. Det buss-selskapet som jeg reiste med, var det som regel 1 eller 2 tyskere + meg som er ”The half Norwegian boy” også er resten british.
Kan ikke si at dette innlegget er no spennende å lese. For min del så er den ganske boring (fordi jeg har det ganske boring akkurat nu, venneløs og forlatt i Sydney) og ser ut som en oppsummering av hva jeg har gjort i de siste ukene. I skrivende stund har jeg kun 11 dager igjen her i Aussie-land, før jeg turer videre til HongKong og møter alle mine lovely family member.
Men før det…imorra er det turer igjen. Sydney til Melbourne på en 3 dagers tur. Den fikk jeg også gratis siden jeg kjøpte busspasset innen en visst tidspunkt. Og man sier vel ikke nei takk til noe som er gratis…trur ikke det er mange backpackere som gjør det…
Grunnen til at jeg dro fra Biloela til Brisbane, er fordi Brisbane er en storby og flyplassen har mange fly som flyr overalt i landet.
Etter 1 uke i Brisbane, der jeg egentlig ikke har noe planer – så bestemte jeg å ta flyet til Cairns. Hvis dere sjekker litt på google map, så kan dere se at Cairns ligger ganske langt nord opp i landet, lengre nord har jeg faktisk ikke tenkt meg å dra. Kanskje 1 liten tur til regnskogen Cape Tribulation som er ca 1 time nordover…men lengre enn det…dont think so…
Det starta på torsdag 22.04 der jeg tok flyet fra Brisbane International Airport og målet er Cairns…om jeg skal ta buss fra Brisbane til Cairns så kommer det nok til å ta et par dager å komme frem…1 682 km er no strekningen da…men ingen buss kjøre en så langt strekning uten stopp. Så jeg tok no flyet opp dit…og her er plassen jeg skal starte å turer nedover igjen når jeg er klar for det…ikke no mer fly, kun busser nedover igjen til Sydney (kanskje Melbourne/Adelaide).
Det hele starta med at flyet landet i Cairns, og jeg skulle sjekke inn på et OK hostell som dem har anbefalt på et populær buss-selskap her…taxi dama sier at hun har hørt om det hostellet, men ikke kjørt så mange backpackere dit.
Så hun anbefalte meg et annet et…veldig sentralt, stor og ok pris…jeg utfordrer skjebnen nok enda en gang og stole på hun…og hva var det jeg så da jeg kommer frem?
– Jo da…et svært hostell på 4 floor, plass nok til 700 gjester, 1 stort svømmebasseng, nattklubb på groundfloor og pizzasjappe med en gang du kommer ut av hoveddøra. Dette hostellet er nok det beste hostellet jeg har noen gang vært på…kan ikke si at det er det beste stedet å sove/slapper av på. Musikken dunker i veggen helt ut til 3-4 tiden på natta. Når det er fredag eller lørdag har du kun to valg…gå ut sammen med folka eller sove mens folka har vorspiel på rommet ditt, mens du ligger å sove…det gikk ikke så bra på første dagen (torsdagen)….da måtte jeg ligge i senga med magekrampe (vondt i magen, magesyre, whatever), fredag og lørdag var formen bedre og jeg joine festen…rommet består av 3 svensker, 1 fransk og et par andre american og ukjente folk…men i hvertfal så er no vi ”gjengen” 1 nordmenn (meg), 3 svenske, 1 fransk boy, og 2 britiske gutter (fra et annet hostell). Kan ikke si at jeg har gjort så mye fornuftig de første 3-4 dagene i Cairns enn festing og sløver’n.
Her i Cairns har dem faktisk ikke no strand…det er ikke no bølger her, siden The Great Barrie Reef stopper alle bølgene som kommer inn…så til gjengjeld har dem et svær, nybygd lagoon – der folk kan slapper av på solfine dager…
Da de første dagene og helga var over bestemte jeg meg for å ta dykkelappen. Her i Cairns er det nærmeste punktet/stedet å komme ut til revet. Og annet hver shop du finner her, er shopper som tilbyr deg dykkelappen eller turer ut til The Great Barrier Reef.
Jeg som alltid går for det beste, tok turen innom ProDive – Cairns og meldte meg på et dykkekurs som varer i 5 dager – 2 dager i bassenget og 3 dager/2 netter ut på båten/revet.
De første to dagene på bassenget har jeg vel ikke så veldig mye spennende å fortelle om egentlig…utenom instruktøren….en gal japaneser som snakker f*cked up engelsk som jeg forstår kanskje 50% av alt det han sier…
Og når han snakker og jeg ikke forstår…så greie jeg ikke å følger med og datt som regel av underveis…det er greit å datt av underveis når du er på land og han snakker…men når du er ned i vannet? Hva skjer da?
- Jo da…så fucked up som han er skulle vi teste og få kjenne hvordan det føles å gå 100% tomt for luft under vann (det er en del av treningen)…og når jeg kjenner at luften er tom…skal jeg gripe etter reserve regulator (puste-ventil) til dykke buddy’n og bruke den.
Jeg har så vidt sugd siste åndedraget og kommer bare halvveis, så skrudde han av shiten, og jeg fikk helt panikk…så desperat som jeg er, med øyna som nesten popper ut – griper jeg tak i reserve regulator til dykke buddy’n, trykker på knappen slik at det pøser luft ut av regulatoren og stapper den så fort jeg kunne inn i munnen min. Pulsen gikk til 200, jeg puster med reserver regulatoren og han skrur på tanken min igjen, og be meg om å puste på min eget regulator igjen.
Selv om det er en del av treningen, så kan jeg ikke si at jeg liker det for å si det sånn…du kan lissom ikke bare løfte opp hodet og puste vanlig når du kjenner at du har ikke mer luft…du er helt ned i bunnen av bassenget som er 5 meter dyp.
Trening på bassenget er egentlig ikke så veldig spennende…tredje dagen tok vi båten ut til revet og skal ha trening der…
Første dykk gikk vi ned til 11 meter, der vi trente på å fjerne krampe. Om du selv har krampe eller dykkekompisen din har krampe, før vi cruise litt rundt under vann og se litt av hvert hva som er der nede…møt på et par stingray på første dykket.
Da vi skulle komme opp på båten igjen og alle venter på tur, kommer plutselig et par brennmater (blue bottle) og stikker intruktøren på fingrene…jeg ble så f*cking glad for at han ble stukket…(ikke ondt ment da men…)…men da får vi en ny instructør Det gikk ganske så dårlig med han som ble stukket…og han måtte ligge inne resten av dagen…
Det vart en ny intructør på runde 2, treningen denne gangen er å hjelpe en dive buddy som ikke kan bevege på seg…og drar han/hun opp på land ved hjelp av pushe/dytte teknikken. Under vann så vi blant annet skilpadder og en del andre sopp/hjerne-lignende koraler. Da var første dagen på båten over, kun 2 dykk.
Andre dagen på båten starta vi første dykket 7.30…så tidlig om morgen bruker skillpadder å komme opp på overflaten og få seg litt luft (ja, skillpadder puster vanlig luft som oss. Den greie bare å holder pusten veldig lenge som 5-6 timer ned i vannet). Med en gang vi kommer ned på 7-8 meter dyp, så var det en skillpadder som er på vei opp. Den var så nær at jeg kunne gi den en klem om jeg sparker i fra meg et par spark. Men det er no ikke lov…så jeg gjorde no ikke det. Resten av dykket cruise vi rundt om på revet og dykke inn og gjennom et par reef-tuneller, før vi kommer opp på 5 meter og trene på nød oppstigning.
Andre dykket på andre dagen, skal være det siste treningsdykket – før vi får dykkelappen. Det første vi gjorde var å komme oss ned på dypet først…denne gangen 16 meter, også deretter cruise litt rundt om før vi skal ta den siste treningen. Vi så blant annet Pink-Nemo (ikke samma som den originale Nemo, men de er i samma slekt/familie, bare den er mer rosa farget) og den kjente planten sin, som den ligger å kose seg med hele tiden.
Vi svømte deretter opp på en flate på ca 5-6 meter dyp og skal trene på å fjerne masken under vannet og tar den på igjen. Jeg som alltid tar ting helt rolig, stod der og vente, så kommer han instruktør duden og riv av meg masken som jeg hadde på meg…jeg ser ikke en dritt da vannet kommer inn i masken og når du er vant med å puste gjennnom nesa til vanlig, dro jeg ned nesten et halvt drag med vann ned i lunga. Ned i 5-6 meters dyp, uten maske og ser ikke en dritt, lungen med saltvann, hoster jeg som F inn i regulatoren, før han hjelper meg med å ta på masken igjen…det var ikke no kozli følelse/opplevelse for å si det sånn.
Da vi kommer opp på land var det på tide med utdeling av certificate og nå kan alle sammen dra og dykke uten instruktøren. Kan faktisk si at det er mindre beskymringer da…ingen mer trening…ingen mer gal instructør…
La oss gå litt fort…
1. Første dykk sammen med en koko fransk buddy som var mer opptatt med å ta bilder enn meg, at han svømte mer enn 10 meter fra meg, da han så en hai og skal filme, ta bilder av den.
2. Nattdykk sammen med instruktør, der det er bekk mørk og vi må bruke lightstick og lommelykt – vi så blant annet haier og den største skillpadden ever…like stor som 50” plasma/LCD TV som ligger å sove.
Da var andre dagen over…
Tredje dagen på båten (en liten fortelling, basert på en sann historie):
”Det er stapp mørk, klokka på telefonen min viser ikke mer enn 5.45, da jeg hørte noen banker på døra og skriker: ”Wake up guys, lets go for morning diving!”.
Jeg spretter opp av senga og er glad som ei unge, fordi i dag skal vi dykke i soloppgang. Rett ut på toaletten, pusse tenner og ha på linse, også opp til briefing rommet for å få veiledning om kartet og retning vi skal dykke.
Ferdig med briefing så er det rett ned og få på oss utstyret så fort som mulig…
BCD – check,
Weights – check,
Release – check,
Air – check
and Final check!
Jeg gjorde et dobbel sjekk av alt utstyret til dive buddy’n før han gjordet det samma til meg…ferdig med alt sjekking stod vi der på rampen og er klar til å hoppe ut i vannet. Jeg fyller BCD halveis med luft så vi kan hoppe ned i vannet.
Og da jeg er i vannet fyller jeg den helt fult for så å svømme et lite stykke ut, før vi skal starte å dykke ned. Værforholdet i dag var kanskje det værste av alle 3 dagene vi var her…det er småe bølger som slår inn mot båten vi var på…og da jeg hoppa ned i vannet måtte jeg bruke snorkelen for å puste…
Vi svømte 10-15 meter i fra båten og gir hverandre signaler om at nå skal vi slipper ut alt luftet på BCD og starte å going down…
Plutselig kjente jeg at det stikker litt på høyre fingeren min, et par sekund senere kjente meg både smerte, kløe og brennende følelse i lille- og ringfinger min. Jeg løfter opp hånden og ser på den…rosa med røde prikker som brenner for hver bølge som slår mot den…jeg forstår at jeg har blitt stukka av en brennmanet, jeg har blitt et offer for en blue bottle jellyfish…
Takten av pulsen stiger uten at jeg legge merker over det, jeg begynner å puste enda fortere…men jeg greie fortsatt å tenke…jeg er verken forvirret eller har panikk. Og en fersk Scuba Diver som jeg er, har jeg ikke glemt hva jeg har lært hva man skal gjøre i en nødsituasjon enda…jeg fyller BCD’n fult med luft og holder hode så høyt over vannflaten som mulig, og gir folka på båten et nødsignal…jeg trenger hjelp, kom å hente meg.…
Iløpet av 30-60 sekunder senere kommer instruktøren mot meg med en liten gummi motorbåt og drar meg opp på båten…jeg trodde nesten at jeg skulle dø der…
Med en gang jeg kommer opp på storbåten fikk jeg spraye på med eddik og en ispose som jeg skal legge over håndflaten. Jeg skulle ligge helt rolig på sofaen og ikke anstrenge meg så mye…giften kan komme oppover hvis jeg gjør det…men det hjelper vel ikke så mye når jeg har anstrenget meg så mye allerede…
Jeg ligger der med øyene lukket og kjente at smerten begynner å beveger seg oppover armen…først på overarmen, deretter skulder, også den ene brystkassen. Jeg hadde så store smerter, slik at det føles som jeg var lam i den ene armen, jeg kunne ikke bevege meg i det hele tatt…instructøren sier at det er vanlig at giften kan komme opp på brystkassen…og den stopper der i et par timer før den forsvinner…
Jeg ligger der i min egen verden, med smerten over hele høyre armen og puster i dype åndedrag…jeg kan ikke dykke mer for i dag…
Jeg sovne resten av dagen og vente på at båten skal kjøre inn mot land igjen, mens alle de andre dykke buddy’n min koser seg med 3 ekstra dykk, som jeg gikk glipp av…
Da båten var i havna og jeg har kommet meg opp på land tenker jeg over: Er det riktig det myten sier om nummer 13? Et ulykke tall for alle som kommer over det?
- Jeg og dykkebuddy’n min sov på sammen kabinet…kabin nummer 13….”
Okey…det høres kanskje litt dramatisk ut for noen, men no worries – jeg overlevde. Jeg kan røpe at senere den kvelden var jeg frisk nok til å dra på fylla igjen. Like greit å bedøve den lille smerten som er igjen med alkohol
Det vart en del dramaer mellom gjengen; 1 svensk blond chicks, 1 fransk boy, 2 britiske gutter og 1 norsk-viet boy. Franske gutten liker jenta, det gjorde også briteren, briteren greide å fikse hun. Fransken ble sur, men samma shiten…han skulle dra i dag likevel så…
Certified PADI Open Water Scuba Diver!
“I’m OK. It’s OK!”
Sharks som cruiser rundt oss, og han gale dive buddy’n svømmer så fort han kunne mot den for å filmer den og forlate meg helt alene.
Fire Clownfish…ikke akkurat Nemo, men samma slekt/familie som Nemo.
Fish gang!
Hva synes dere om den fine historien forresten? Gi karakter og kommentar
Peace & Love
JayLuan @ Cairns – The Great Barrier Reef – Australia
Etter flere uker i Surfers Paradise uten jobb, mer sløsing av cash og INGENTING å gjøre på hverdagen. Bestemte vi oss for å gjøre noe med saken. Vi har prøvd veldig hardt å få oss jobb i Surfers, men…..ingen nytte. Så istedenfor å sitte inne og sløver’n eller går enda en omgang for å levere søknader på de samma stedene, bestemte vi å flytte på oss. Og destination er; Biloela.
Hvordan kommer vi frem til akkurat det stedet; var slik at vi bestemte oss for å prøve oss på farmjobb. Farmjobb er det letteste du kan skaffe, en telefon til Work & Travel, så fikser dem det med en gang. Mens andre jobbe som bar og slik…du kan rett og slett bare glem det.
Jentene dro 1 uke før oss – vi stikker uka deretter, men ikke til samma stedet.
Men denne gangen er det ikke 3 av oss, det er bare 2 av oss…jeg og Tim.
Stedet som vi havnet på er 121km inn i landet. Det vil si…om du vil til beach’n må du faktisk kjøre 1,5 timer for å komme frem. Så langt inn i landet har jeg ALDRI vært på…en gang må vel blir første gangen. Men før vi kommer frem vart det 18 timer med buss fra Surfers….1 time fra Surfers til Brisbane, vente der midt på natta fra 00.30 til 06.30, 3-4 timer til Toowoomba og resten til Biloela.
Onsdag 07.04
Og hva ser vi da vi kom frem? La oss sammenligne litt…fra Surfers Paradise, der dem har stranda (5-10 minutter å gå), over 20 utesteder på en stripe midt i byen, gratis strippeklubb (ikke sånn at det er min favoritt utesteder da men..) Mc’n som åpner 24/7, blondiner som går rundt hovedgate med gull-bikini å selge billetter til party’r….til HIT!
Biloela – med et par bensinstasjoner, 1 kjøpesenter, kanskje 2 pub. Resten er vanlige butikker som jeg orke ikke å nevne gang
Klokka 12 midt på dagen – den tiden der det er mest trafikk, kan jeg faktisk kryssa hovedgate uten å se meg rundt om en gang…det er jo ikke no folk her. Klokka 18.00 når mørket har senka seg, kan du ikke høre noe annet lyd enn lyden av insekter.
Huset som vi bor i er fult av insekter. Der det er lys, der er det insekter. Slår du av lyset rundt om i huset, og har pc’n liggende på magen – da kommer dem flygende på skjermen din…der det er mest lys.
Jeg har ikke blitt stukka av mygg så mye siden jeg kom hit til Australia, men her i Biloela…det er rekorden kan jeg si…10 stikk i døgnet…smøre meg godt med anti-kløekrem her.
Første dagen på jobben (torsdag 08.04) kan vi se det for første gang, at jobben som vi takka ja til, viser det seg å være en ren fabrikk/industri plass.
Vi matte rengjøre hele shiten. Koste alt støvet, korn/frø/bønner som dem har sølte. Og deretter er det “Fruitpacking” da….”Fruitpacking” er nok stå på en fylling maskin og fyller på bønner til 25kg, også la den går til symaskin, deretter stable de 25kg F’king tunge sekken opp, før noen andre kommer med truck og setter den et annet sted. Første dagen jeg jobba ble jeg rett og slett syk av alt støvet, jeg har jo astma. Og jeg visste jo ikke at “fruitpacking” innholder så mye støv. Jeg starte første dagen på torsdag, måtte ligge hjem halv-død på fredag, lørdag og søndag. Tim jobbe på fredag + lørdag i tillegg.
Da jeg kom tilbake til plassen på mandag, sa jeg til dama at jeg er litt usikker om jeg kan jobbe her så langt ut på dagen; hvis jeg blir dårlig som på torsdag – så må jeg nok dra hjem litt tidligere.
Hun gir meg et enkelt svar: “Det ser ikke ut som om denne jobben er no for deg, siden du har astma og slik. Vi trenger deg hverdag, til enhver tid, hvis du ikke klare å holder ut dagen – så trenger du ikke å komme tilbake imorra.”
Det er helt fucked up! Jeg fikk sparken på dagen!
Vi spurte folka som jobbe på frabrikken, hva vi kan gjøre utenom jobben. Dem spurte om vi har tv, vi sa ja. De sier: ”That’s good! That’s the best thing you can do….watching tv”.
Jeg bestemte meg for å stikker fra denne f*king bondeplassen. Det er jo ikke no å gjøre enn å sløver’n hjemme, mens Tim er på jobb hverdag. Og etter jobben er det ikke no annet enn TV som står på tur.
Torsdag 15.04 tok jeg den lange bussturen frem til Brisbane…denne gangen helt alene for meg selv…jeg utforer skjebnen min enda en gang til…Tim er fortsatt i Biloela og jobbe, han har tenkt å jobbe der i 4-6 uker til. Larus er i Surfers, og jentene er i Bundaberg…lurer på når vi møtes igjen…
Jeg sjekket meg inn på et hostell ganske sentralt i Brisbane City og dele rom sammen med 9 andre personer…
For å gjøre en lang historie kort…torsdag, sover jeg ganske godt, også…..møt jeg på riktig folk på fredagen…..det vil si; drikke + ut på pub fredag, drikke + ut på nightclub på lørdagen, drikke bare for å drikke på mandagen. I dag er det tirsdag…jeg har ikke gjort no annet enn frokost og sløver’n foran sofaen på tvrommet. Hva som skjer resten av dagen vet jeg ikke…
Men i går var jeg ute og gikk en tur. Det var en gratis guide tur runde rundt Brisbane City…og når du er en backpacker som leve på brød og vann om morgen, og øl + sprit om kvelden – så sier du ikke nei takk til noe som er gratis…så det vart da en 3 timers tur rundt byen.
Her er et par bilder som dere kan se…
King George Square – Heart of Brisbane.
En av de få gågatene i Brisbane – ganske bred og langt…og like så mye folk…
Brisbane har en elv som renner gjennom byen og dele byen i 2 deler, northside og southside.
Den har dessverre ikke noe strand…så en gang for ikke så lenge siden bestemt folk seg å lage en strand/lagoone i Brisbane South Bank, som nå er en attraktivt park/turistplass.
Brisbane skyline, my friend
Noe få store metall-baller…ligger rundt omkring byen…
Håper alle sammen har det bra der hjemme, og jeg setter pris på om dere skrive et lite kozli kommentar etter å ha lest bloggen.
Hey hå, hopp på ei tå.
Ligger i senga til en av guttene og skriver blogg, mens de ligger ute på stua – i min seng (sovesofa) og ser på Prison Break.
Det har vært late dager i det siste. Våkne, spise frokost, sløver’n, kanskje stranda hvis det er sol og god stemning. Hvis ikke….da er det bare hjem og sløver’n foran pc/tv. Nå på lørdagen som kommer…da har vi vært her i denne byen i 5 uker. Det er ganske langt tid kan du si…vi prøver ganske hardt å skaffe oss jobb i denne byen. Men det ser ikke ut som om noen av oss har hatt flaks. Larry har fått jobb som dør til dør selger…men det er ikke akkurat min type jobb…så yea yea…
Vi er 6 stk som har gått rundt i byen for å levere ut søknader til de ulike pub/restaranter. Og hvis du er litt flink i matte så er det 6*15=90 (sånn omtrent) søknader har vi levert ut. For min del har jeg levert ut på de samma stedene, plus alle apotekene som er her rundt omkring…men nei da…ingen har fått no tilbake melding…
Jentene tok det første skrittet til dra til bondelandet. Her skal de leke Farmville for real. Bundaberg er det et sted som heter…10-12 timer med buss fra Surfers.
Vi guttene vurderer det selv om ikke så lenge…kanskje vi blir her pluss/minus 1 uke til. Da stikker vi vel oppover kysten også…ikke no håp her i Surfers…men party livet er no toppers…skal ikke klage for det.
Jeg har forresten skaffa meg et par joggesko…så det blir da litt trening likevel…ikke sååå lat som dere tror…da blir vel ukeplaner slik: Jogge 45 min; mandag, onsdag og fredag. Tirsdag og torsdag er det skamfull, lørdag dritfull og søndag er det rehab.
Lever for det meste på Hungry Jacks (Aussie versjon av Burger King) og iMac Donalds. Det er de er billigst når det gjelder mat utenfor huset. Når vi er flinke og skal lage mat hjemme, da er det som regel Aussie Burger. Speilegg til frokost og nudler til lunch og natt mat. Resten er det som dere leser der oppe.
Det har vært en del kozlie filmkvelder her også…Filmer som vi så på kan nevnes her som; Dear John (så den på kino), The Notebook, og A Walk to Remember.
Til dere gutter som leser denne bloggen; om jenter vil leie en film og se den sammen med deg/dere…og de foreslår en av filmene som jeg nevnte der oppe….IKKE GÅR PÅ DET! De brainwasher deg! Kjærlighet, brev, tårer, romantikk, true love, missing you, love you long time, det er innholdet i disse filmenen. Jeg har gått på fella og nå kan jeg ikke unngå å høre på sangene som spilles i filmen. Jeg må faktisk lete etter dem på internett, for så å loadet det inn på min rosa iPod og høre på det før jeg legger meg.
Ellers så har jeg ikke så mye å skrive mer denne gangen. Blir vel ikke så mye å skrive nå fremover heller…mulig om vi flytter på oss…da blir det vel litt mer skriving. Men ellers så blir det ikke no mer ukes blogg. Blir vel kanskje 2 ukers blogg kan du si…
Det har gått 8 uker siden jeg kom hit til Australia…(trur jeg)…begynner å blir en liten stund siden nå…så spore kanskje litt av…men trur no at det er 8 uker.
Bor fremdeles her i Surfers Paradise sammen med guttaboys og ”the girls next door”.
Dagene består av jobbsøking og sløver’n. Skulle egentlig ha sagt ”og stranda” tilslutt der også…men det har faktisk ikke vært så mye strand siden vi kom hit til Surfers. Det har en del dager med perfekt sol, og vi dro til stranda…også har det vært flere dager der vi var bare hjem og sløver’n.
Så…jeg var litt brun i en liten periode, men nu begynner fargen å gå av etterhvert nu. Må nesten vedlikeholder det når solen titter frem…men det blir vanskelig nå som høsten kommer for fult. Når jeg sier høst, så tenker dere sikkert blader som faller ned fra trærne, vind og masse masse regn…men her er det faktisk ikke slik. I værste fall så er det litt regn. Kanskje 1 eller 2 timer med regn daglig maks…men ellers er det for det meste overskyet. Selv om det er oversskyet, så kan vi fortsatt gå med shorts og tskjorte – så det blir nok ikke no ullgenser her.
Har også fått tilkalt inn på jobb intervju, etter å ha søkt litt rundt om på internet.
Og kozen foregikk det? –Joda…gå inn på seek.com.au , søk etter stillinger som dem tilbyr her i Gold Coast/Surfers Paradise, les gjennom 1 gang, også legger du inn CV’n din. 30 minutter – legger inn 15 CV på 15 forskjellige steder. Også fikk jeg 1 telefon om jeg vil på intervju dagen derpå. Litt usikker på hva mannen sa på telefonen i første omgang…men etter å ha møt opp og snakke face 2 face, viser det seg å være en selger jobb. ”Helllloooo…..you wanna buy? Only 5 dolla!”. Okey…det var kanskje ikke sånn du gjør det…jeg fikk være med 2 selgere for å se hvordan arbeidsdagen deres er. Du går med finsko, ”fin BUKSE”, skjorte + slips og går fra butikk til butikk for å skal selge/tilbyr City Bank Creditt Card. Trur nok ikke det er min stil det der…så jeg takka – nei, takk – før bossen skulle drar meg inn på kontoret sitt og skal ansette meg.
Hva skjer ellers?
- Det vart da en del kozlie kvelder sammen med gjengen, og flere kozlie kvelder blir det for hver dag som går. Her er hvertfal et lite bildet-serie:
Kvelden starta ute på verandaen der guttaboys er alltid freash and ready to go, vi har sikkert drukka ferdig 2 sixpack hver…
…mens jentene er fortsatt inne, de tok seg et par timer til å dresse seg opp…
Ferdig med pynting, da vart det vel en del posing for “the boy, with the big toy” – altså…meg og min svære kamera…
Vi vil seff være med på et par bilder også…så her er no oss gutta boys…(legg merke til han gutten i midten, han tænne gutten…hæ,hæ )
Etter et par hundre knipsing og posing, er det på tide å “give each other some love”…det ser ikke ut som Elisabeth setter pris på det Miriam driver med…
Da Jay skulle en tur på toaletten, tok hun saken saken i egne hender…
Det var en underholdende chickfight, så folka som sitter rundt omkring og vedder på hvem som vinner…
Som dere ser…Elisabeth gikk ut med en klar seier…og det feires med seier dansen. Elisabeth: “Yeah!” – Inger-Marie: “Word!”
Men alt i alt vart det en vellykka kveld/vors hjem hos guttaboys.
Fra venstre: Elisabeth, Larry, Inger-Marie, Jay, Miriam og Tim (Timmy ToyBoy)
(Ps: Okey…alt det jeg skreiv under bildene er bare bullshit…men vi hadde no en kozli vors hjem hos oss ihvertfal…det var mindre kozli da vi skulle ut på byen, for å si det sånn :-p )
Det var en stormfull dag (eller kanskje rettere sagt regnfull)…jeg satt inne på hostellet i Byron Bay med den feite ”Rules of The Game” boka som jeg kjøpte for ikke så lenge siden. Ute regner det like bra som dusjen på hostellet, for dusjen på hostellet er vel ikke så bra som dusjen vi har hjemme. Den suger rett og slett…men regner var vel bra…om jeg løper 50 meter ut så ser det hvertfal ut som jeg har nettopp dusja…men ja…jeg satt inne på hostellet…venter på at Tim og Larry skal komme å hente meg. Det er i dag (altså ikke i dag da, men den dagen) vi skal kjøre oppover kysten. En hvit stasjonsvogn, 3 gutter og over 8000km med kystlinje, det er East-Coast Australia.
Jeg er litt usikker på om vi skal kjøre helt opp, men vi skal no hvertfal starte å kjøre.
Første stopp er Nimbin. Her planlegge vi å overnatte 3 netter. Nimbin er altså ikke no by. Rettere sagt er det et tettsted, eller village som dem kaller her i Australia. De som ikke vet hva slags sted Nimbin er, kan vel sjekke det opp på google. Men etter det jeg har hørt så er Nimbin et svar på Amsterdam i Europa. Vi skal jo lissom være veldig forsiktig, så vi dro rett opp til YHA Hostellet, YHA står for Youth Hostell Association – Australia, så vi regner med dem har skikkelig standard, og ikke no tull.
Men jadda…første synet vi kommer dit var no jævli sløvende folk. De sitter i flere små grupper….og smoka weed…rundt hostellet stinker det no helt jævli. Og drugs dealer’n kommer opp til hostellet 2 ganger daglig for å levere varene sine. Det var ikke no ledige senger den natta. Og mørket senker seg veldig tidlig her i Australia. Ikke sånn som 00-01 tiden som i Norge når det er sommer. Men her er det stapp mørk 18-19 tiden. Jeg måtte ta frem min ny kjøpe lommelykt, og lyser opp bilen så guttene kan ordne senge plass til alle oss det. Det vart soving inn i bilen. 3 gutter, 1 stasjonsvogn, 80 kg med bagger, sekker og poser slengt rundt omkring på forsetet, vi ligger no med baksetet ned og har hele bagasjerommet å sove på.
For å gjøre historien kort, så lå vi der 1 natt, også stikker så fort som 200km/h etter at solen har kommet opp. Vi greier rett å slett ikke å være der lenger enn 1 natt. Det er jo ingenting å gjøre der, folk har jo ikke no liv…det sier no seg selv hvorfor de smoke som F der på hostellet.
(Hostellet i Nimbin, lilla farga og tilbake til 80-tallet med peace, love & happy.)
(Område rundt omkring hostellet…)
Ut av Nimbin, kjøre et stykke ut på landet veien. Det er ikke no sånn fjell og skog som vi har i Norge. Kjøring i 2 timer og vi har kommet midt inn i regnskogen. NightCap National Park heter den. Her skal det være en foss som er over 100meter rett ned, så vi tok like greit et par bilder av regnskogen og stikker like greit etter de bildene. Var ikke så mye å se ellers…eller kanskje….det var no litt små dyr og udyr her også…men så stor risiko tar vi ikke…
On the road again…kjøre mot målet vårt. Og målet er Gold Coast.
Fossen
Regnskogen
(Camping i Gold Coast, og vente på å flytt inn i leiligheten)
Hva kan jeg si om første inntrykket til Gold Coast/Surfers Paradise da?
- Australia’s svar til Miami…her kjøre dem lissom ikke en rusten Toyota Corolla eller en classic Lada…biler som er rundt oss består av Aston Martin, Porsche 911, BMW Cab, Mercedes Benz SL, SLK eller CLS og en gang i blant Audi R8. En stripe (hovedvei) som går parallell med havet. Hvorfor drar til Miami, Florida, USA – når du kan dra til Surfers Paradise, Queensland, Australia? Ikke vet jeg…om jeg noen ganger skal flytte til et varmt sted som har sommer året rundt, da må det nok blir her i Surfers Paradise, Gold Coast, Australia.
Chicksene ved beach’n er brun og fin som afro-american chicks. Bikinier i alle farger i fargespektrummet, og surfer gutter som springer frem og tilbake med surfebrettet under armen sin. Det er vel Surfers Paradise om morningen, ved stranda.
Så var det om kvelden. 1 hovedgate med over 30-40 utesteder og stappfult av mennesker som står i kø for å komme inn. Jentene går i korte kjørt og høye hæler. Hoved hårfargen er platina blond, andre plassen går til ultra blond, og tredje plassen er….som dere kanskje gjetta riktig…SVART. (Det er fordi de er egentlig blond og vil skille seg ut…derfor farger de håret svart.)
Om jeg skal sammenligne køen her i Surfers Paradise med køen i Trondheim. Så er det kanskje 3 ganger så langt kø her. Men hvorfor skal vi lissom stå i kø når vi har VIP pass? Jeg og guttene og jentene har kjøpt oss VIP pass som varer i 1 år. Her kommer vi inn på de fleste utesteder gratis, noen kvelder er det gratis øl, eller drikker så mye du kan på 1 time. Andre ganger er det halvpris på drikke, eller et par øl gratis. Folk er stappa fult ute hver kveld. Det er alltid no som skjer…fra mandag til søndag. Vi holder oss på lav nivå og drar ut kun onsdag, lørdag og noen ganger fredag. Har kun gått ut 1 gang da men….idag blir det no
Vi har også skaffe oss leilighet for oss selv. Gata som vi bor på heter ikke no mindre fancy enn ”Sunset BLVD”, nabo til Sunrise BLVD.
Så nå fremover blir det mindre vandring fra hostell til hostell. 3 gutter dele på 1 leilighet ganske sentralt i Surfers Paradise. Det tar 10 min å gå til beach’n og sentrum, så det blir ikke så mye Taxi om vi er på fylla og skal hjem igjen. Også har vi Mc’n som er åpent 24/7 da…grei natt mat, lunch og kanskje middag. Jentene bor vel ikke så langt unna som 2 leiligheter mellom oss. Vi har bergenser chicks som the girls next door, hoho
Planen nå fremover er å skaffe oss jobb. For vi skal vel blir her i byen de neste 2 måneder…eller mer…så vi har starta å fikse søknader og slik…nu er det bare å vandre rundt byen for å levere det…
Hva gjør vi ellers om dagen? Jo da…det blir for det meste stranda…for her er det jo over 300+++ dager med sol i året. Og vente på jobb kanskje…
Ja..? Er det no liv der hjemme? No spennende å fortelle?
Har du lest? Legg igjen en kommentar!!!
(ps om dere vil se flere bilder av meg her i Australia, kan dere gjerne besøke bloggen til ”the girl next door” på www.thelifedownunder.blogg.no)
Nabo til venstre
Nabo
Nabo
Nabo
Ligner vel på Wisteria Lane, der Desperate Housewives bor? Hæ,hæ!
Yea yea…sist gang jeg blogga, var jeg i Sydney – vente på SurfCampen skal starte. Det var torsdag og jeg har egentlig ikke så mange planer verken fredag, lørdag eller søndag.
Det endte med at jeg stakk til Onkel og lå over der et par netter – istedenfor å vandre rundt Sydney og ikke har no planer.
Det var akkurat bra timing at jeg lå over hos Onkel den helga, for da var det Vietnamese New Years feiring. Og ja…det er virkelig mange vietnamese her.
Det er ikke sånn at dem leie en lokal/samfunnshus for å feire. Dem måtte leie en hel travbane. Og det er ikke no lite travbane heller…fra tribunen til racetrack og område innenfor ble brukt. Over 100+++ steder som selger mat, loto, roing konkurranse, selge ”nuoc mia”, ”che”, ”trung hot vit” og you name it…jeg føler meg som om jeg var i Vietnam. Jeg har aldri sett så mange vietnamese samlet sammen på et sted utenfor vietnam før.
Det var underholdning, vietnamesisk stand-up komiker, og det er sånn at dem har sommerferie nå, skolen starter vel om et par uker (eller kanskje den har starta nå da, men ikke da jeg var der). Det vart kåring av elever som gikk ut av videregående med den beste karakter i avgangseksamen. Ble litt overraska at dem kan finne på så mye liv her….det var ca 30 stk som kom opp på scenen. Og alle de har 95-100 poeng på avgangseksamen. Det vil si en A-karakter på norsk system. Og det var ingen bombe at de meste populære fagene som dem fikk A på, var matte, fysikk, kjemi. Typisk vietnamese er det ikke det?
Ingen vietnamese Tet oppvisning mangler Kung-Fu oppvisning. Her er det en skole som heter for Vo Vi Nam. Der barn heltned til 5 år kan starte å gå på skolen. Det var både gutter og jenter, oppvisningen er ikke no sløver’n som dem late som dem sloss. Her slosser dem for alvor, jenter mot jenter, gutter mot gutter, og jenter som slår shiten av gutten.
Det var livlig på den kvelden, men morgendagen etter var det lite med liv. Jeg stakk innom der en liten tur dagen etterpå, men det blir no ikke det samme.
Kick ass Kung Fu- Girls
Livlig?
(Du får det du vil ha, her er det trung vit)
Dagen etter vart det en rundtur rundt FairField område, et område like stor som Tiller + Heimdal til sammen. Jeg var på tempel besøk. Et så lite område som det der, fins vel 3-4 templer. 2 av dem var vietnamese, og 2 var fra andre land.
De var kanskje ikke like stor (og fin) som Khuong Viet Tempel som ble bygd opp nå, men det var da ikke så verst heller nei.
Møtte på et eller annet Gia Dinh Phat Tu som holder på å Sinh Hoat da jeg var der også
(GDPT Khong Nho “husker ikke”)
Også var det mandagen, der jeg må stå opp 6 tiden for å komme meg til Sydney Central YHA, det er der alle skal møtes, for å dra til SurfCampen.
Ble overraskende nok da jeg møtte på 2 gutter fra Skien, 3 jenter fra Bergen, og 2 bonde TRØNDER (altså, det motsatt av det å være by-trønder…hæhæ). Føler meg hjemme da jeg hører at noen snakker trøndersk rundt meg…ohh…savn…
Surfcampen består av 2 økter hverdag, 2,5 timer hver økt. Og jeg skal lover deg at du blir utslitt av det. Padling, push-up og balansering på brettet, det krever sitt…
Det ser ganske lett ut, å stå på brettet….men i virkeligheten er det langt i fra lett. Det er ikke alle som greie å stå på brettet første dagen. Dere har vel sett 1 bildet av meg, da jeg greie faktisk å stå på brettet, resten av tryne bilder får dere kanskje se senere…hvis dere er snill :-p
Utenom surfingen er det drikking og være sosial med folk. Ellers så er det hviling og slapp av før neste treningsøkt.
Etter 4 dagers med surfing på SurfCampen er det slutt. Alle møtes på en bar i Sentrum av Sydney for å ta farvel. Ble litt trist å måtte si goodbye til folka..men sånn går det…kommer alltid nye folk, og det er alltid folk som går…
Jeg drar oppover kysten til byen Byron Bay. En drømmeby for surfere…gatene har 90% surfer butikker, der dem selger, brett, voks, shorts og alt annet en surfer trenger. Det frister no jævli å se på alle de nyeste modeller av surfeshortene som ikke har kommet til Norge, eller som aldri kommer til Norge i det hele tatt…men må nok tenke fornuft…skal jo trost være her over 3 måned til. Men når jeg skal stikke herfra….ja….alle pengene til surfeshorsene
Fortjene jeg tittel Black PiMP’n nå?
Det har vært dårlige vær her i Byron Bay i det siste. Jeg greide likevel å ta et par bilder av Byron de første dagene jeg var her.
Dagene består av sløver’n hjemme på hostellet. Jeg får låne brett og utstyr til å dra ut og surfe også, har vært ut og surfe 1 gang, sammen med et par svensker…de går ganske langt ut mot bølgene, men den sjangsen tar jeg ikke :-p eller hvertfal ikke så langt ut…blir du tatt av reef/ripp (undervannstrømning), så er det say goodbye.
Planen fremover nå er det å dra oppover kysten sammen med 2 Skien guttaboys som jeg møtte på SurfCampen. Det blir Gold Cost/Surfers Paradise i første omgang…men etter det? Vi tar det som det kommer :-p
I dag regner det også…sitter inne og skrive blogg til dere…
Peace & Love; JayLuan the PiMP @ Byron Bay – Australia
Yea yea…da har det gått over 4 uker siden jeg har kommet hit til Australia da…
Sist jeg stoppa å blogge skulle jeg og 2 andre gutter ut på en lang tur fra Perth og oppover Vest-kysten. Målet er vel Broome. Men før det vi skal stoppe et par stopper underveis.
La oss tar det dag for dag:
10.02 Onsdag
Vi måtte våkne så tidlig som 5.30 om morgen for å ordne alt klart og pakke alt vi har før vi skal sjekke ut av hostellet i Perth sentrum. Klokka 7.30 drar bussen. Og hva er det vi ser veien fram til første stopp? – Jo da…ørken, steppe og mer ørken og mer steppe. Noen steder der vi kjørte forbi kan jeg se flere sanddyner(?er det riktig?) og ja…de er ikke gul eller oransje som du ser på tv…her er det kritt hvit…ute er det ca 30-35 +++ grader…helligvis er det ganske bra Air condition inne i bussen.
Kan ikke huske hvor mange timer bussen tok, men veien her i Western Australia er det flatt, og ja…da mener jeg helt flatt så langt du kan se…ikke no fjell eller no sånn i det hele tatt.
Da vi kom frem til vårt første stopp; Kalbarri var det ganske mørk. Byen er ikke no stor metropolis som Sydney eller Perth, så det er ikke så mye lys rundt om i byen. Resten av kvelden går vel til TV også sove…
11.02 Torsdag
Starte dagen med frokost ganske tidlig på dagen…kanskje 09.00 kanskje…etter det tok vi oss en tur til stranden…ja…det er strand overalt hvor vi drar egentlig…ikke så veldig fin strand her i Kalbarri egentlig. Gutta boys tok seg en snorkle tur, mens jeg er bare opp på land og tok bilder. Det er egentlig ikke så fint her slik at jeg kan legger opp no bilder av Kalbarri da men…byen er ganske dødt.
Etter stranden og snorklingen er det en tur til butikken for å kjøpe middag, hjem for å plaske litt i bassenget på hostellet, lage mat, spise, sløver mer…også så litt på tv, før det er leggetid. Det er som sagt ikke så mye å gjøre her i Kalbarri…eller…det er ganske mye å gjøre da…sånn som å dra på national park og slik…men guttaboys har ikke lyst. Så jeg blir no bare hjemme jeg også da..
12.02 Fredag
Våkne og frokost som vanlig. Etter det var vi ute ved stranden og ser på mating av Pelikaner. En slags fugl som dem mater her i Kalbarri. DET er det eneste attraksjonen her i byen. Og det er lissom det turisker kom for å se på…omg…
Hjem igjen og se tv, gutta boys er ute og trene. Da de kommer hjem igjen, er det å pakke sammen tingene for å dra videre til neste stopp. Denne gangen tok det ikke mer enn 4 timer med buss. Men da vi kom fram, var det mørk som vanlig. Vi har stoppa ved Monkey Mia. Gjorde ikke så mye enn å se på tv, på tv rommet før vi legger oss.
13.02 Lørdag
Våkne og frokost igjen (bombe)…Etter det er det en tur til stranda….og gjett hva? Her kommer det faktisk delfiner hver morgen for å få seg mat. Og de kommer kanskje 2-3 ganger daglig. Mellom 07 til 16 tiden. Vi fikk no med oss det også da…det er lissom ikke slik at de er 10-15 meter ut i havet, de kommer rett inn til stranda. Der vi står med flippflopper, for å få seg mat. Det er faktisk mulig å ta på dem også. Men de som mate og passer på dem vil hels ikke at vi skal ta på dem. Den kan nok blir skremt. Og det er det som er attraksjonen her i Monkey Mia…navnet høres ut som at det er Monkey som er tingen da…men nei da…ser ikke så mye monkey her…ser ganske mye annet her enn delfiner også da…slik som vannslanger, altså…ikke som vi vanne blomster med…med slanger som er i vannet…var litt risky å bade på en strand med vannslanger, men jeg var helligvis opp av vannet da folk oppdager det. Ble ikke så mange folk igjen etter at folk roper og hyler at det er en slange i vannet. Utenom det fikk vi med oss strutser som vandre rundt omkring nabolaget, et eller annet fisk med lang og spiss nedd som hopper opp og ned vannet, og reptiler. Fan som jeg hater reptiler og ”bløt dyr”. Ser jo f’ckings ekkelt ut…selv om den var ikke så jævli stor og kan spise hele deg da…men likevel…
Resten av dagen var det sløvern foran bassenget her på hostellet…(ja, det er basseng på noen hosteller her…ikke alle, men noen få…), før vi stikker til cafe om kvelden, også sove…
14.02 Søndag
Det samma som lørdag nesten…ler….
15.02 Mandag
Våkner opp, frokost og sjekker ut av hostellet. Vi måtte sjekke ut så tidlig som 10AM og bussen kommer ikke før 04PM, så vi hadde litt tid til å snorkle, bade og sole oss i dag også. Og gjett hva? Akkurat da jeg skulle ned og snorkle kommer det 6-7 delfiner inn mot stranda…jeg tok på meg maske og luftrøret(ja, dere vet hva jeg mener) og svømmer mot delfinene så fort jeg kunne, vannet er ikke så dypt her, om du går 10-15 meter lengre ut, så kan du fortsatt stå i vannet med vannet så høyt som litt over magen. Jeg tar meg et dykk og delfinene svømmer forbi jeg, og jeg var bare en halv eller en meter fra dem. Jeg kan faktisk nå dem om jeg rekker armen litt ut…men de ser ganske så skremmende ned i vannet…den er jo større enn meg jo…både bredden og lengden.
Etter stranden er det dusjing og klar til å sette oss på bussen til en 25 timers lang tur til vårt siste stopp Broome. Å sove inne i bussen er ikke så veldig lett, den bremse og stoppe og akselere hele tiden. Det er fult av kenguruer, kuer og vill dyr hele tiden, og den hopper som regel frem og tilbake over veien. Så det er ikke så særlig morsomt å kjøre over dem.
Jeg tok en snarvei ved å ta en reisesyke tablett, også sove ut natta :-p
16.02 Tirsdag
Våkner opp sånn 6 tiden, det er den første stoppet siden 21.00 tiden. Tok oss en pause på ca 30 min for å fa oss litt mat. Før vi starter på en øde strekning; 9-10 timer med bare 1-2 bensinstasjoner mellom den strekningen der, skikkelig outback.
Etter 9 timer er vi fremme i Broome….det er natt og det er ikke så mye annet enn å legge seg.
17.02 Onsdag
Våkner, sjekker ut, stikker til flyplassen, og det er sååå jævli varmt her. Ganske nær ekvator, det er ikke sommer eller vinter her. Her er det wet season eller dry season, og akkurat nå; så er det wet season…du blir automatisk våt med en gang du kommer ut av rommet uten air condition. Svetter bare kommer frem overalt i kroppen din, over hele armen begynner vanndråper plutselig å komme frem og tskjorten blir plutselig helt blaut.
Tok flyet og kommer frem til Sydney ca 21 tiden. Tok toget frem til sentrum, og er fremme ca 21.30-22.00. Skulle til å sjekke inn på den første hotellet som jeg var på, da jeg har nettopp komma frem til Sydney, men gjett hva..alt er STAPPA FULT! Det er AC/DC konsert her i helga som kommer. Jeg dro frem og tilbake gata spurte 4 hosteller som de har rom for 1 natt, og svaret er; ingenting! Og klokka er 22.30. Begynner å blir litt stressa nå….selv om Sydney er en by som aldri sove, så vil jeg kanskje sove litt…og hels ikke ut på gata…
Jeg gikk lengre opp på gata, og endelig, takk gud..jeg fikk rom for 1 natt, 6 shared. Og måtte sjekke ut klokka 10 dagen etter. Var så glad for å ha no sted å sove, så jeg sove så søt som ei unge.
18.02 Torsdag
Våkne og spiste ikke frokost. Sjekke ut og er fortsatt på vandring etter hostell igjen…jeg som trodde det er lettere om dagen, men nei da…24-25kg på ryggen og 5-6kg på magen vandre jeg rundt om gatene i Sydney. Leter desperat etter hostell…jeg var så desperat at jeg kunne sjekke inn på hvilken som hels hostell jeg finner på rom. Men det er IKKE no rom å finne. En ting som er litt bra her er at folk er faktisk ganske vennlige…jeg gikk ut av hostellet med et kart foran meg, stoppe alltid ved lyskrysset og se ned på kartet. I løpet av 10-15 minutter, ble jeg spurt av 3 australske; ”Are you alright?” ”Can I help you?” ”What are you looking for?”. Hvor ofte så du blir hjelp i Norge egentlig? Jeg har hvertfal aldri opplevd no…folk er så vennlig her at det er litt skeptisk…
Jeg tok den siste utveien ved å stikke til Work & Travel Center…og der fikk jeg en nett adr for å sjekke hvilken hostell som er ledig og stikker dit med en gang…
Enda 20 minutter mer tråkking med 24-25kg på ryggen og 5-6kg på magen. Så fant jeg en til slutt. Her tok jeg ingen sjangser, og booka frem til mandag. Da skal jeg på Surfcamp, 4 dager – 2 timer sør for Sydney. Og 3 dager i Byron Bay (ca 500km nord for Sydney).
Resten av dagen var jeg bare på hostellet for å ta livet med ro. Møtte på 2 Belgiske, så jeg dro sammen med dem + resten av Work & Travel Belgium folka ut og have some fun.
19.02 Fredag
Våkne, spise frokost og skrive denne bloggen til dere. Eller for min egen del også…dagbok for turen lissom…ha,ha…
Så hva skjer videre?
- Finne på no å gjøre frem til mandag før jeg stikker til surfcampen. Og etter det…? Ikke vet jeg :-p
Er det no folk som leser denne bloggen egentlig? Litt boring å skrive uten at noen leser den da…legg gjerne igjen en kommentar…kjent folk eller ukjent folk, doesn’t matter…
Peace & Love: JayLuan the PiMP, Sydney – Australia
Og vi starter der jeg avslutta på den siste bloggen.
Jeg har egentlig ikke så god hukommelse til å husker på alt, detaljert på hva jeg gjør hvert eneste dag. De siste bloggene har jeg noterte ned stikkord på mobiltelefonen, men denne uka har jeg vært sløv – har ikke noterte så mye på telefonen. Men i hvertfal…
Tok flyet (det tok 4 timer) og kommer da frem til Perth mandagskveld, lå på hostellet midt i Perth sentrum alene…neste morgen avtalte jeg med de 3 norske travellers som har vært her allerede 2 uker, om å møte på et lite park midt i sentrum for å reise sammen med dem.
De bor et stykke ut av sentrum, litt nærmere stranda og litt mer å gjøre. Stedet heter vel for Scaborrow eller no sånn…dere får lete opp selv :-p
Havner på et ganske billig hostell, 22$ per natt. Ganske så ”spesielle” folk her, men det årne sæ…
Det meste av dagene her går til strand og soling. Fredrikk, en surfer – bruker vel det meste av tiden her til å surfe…mens jeg som kan så vidt svømme ut på havet, bruker vel det meste av tiden til å sløver’n på stranda…
Jeg kan godt svømme 200-400meter non-stop når det er inne i svømmebassenget på 3T, men her er det litt skeptisk med strøm og bølger og hai og all fanskap…
Har også vært ute og snorkle sammen med Sigve og Christian et par ganger…første gangen gikk ganske så greit, mens andre gangen ble jeg nesten tatt av strømmen, og drakk et par slurker saltvann :p
Ganske så fin strand her i Perth (Scaborrow) også…men ikke like mye liv som Bondi, i Sydney. Stranda her er kanskje mye lengre (i strekning) og hvis du bare går 20-30 minutter utenfor befolkningen – kan du se litt av øde strander. Ingen folk, ingen dyr (jeg har hvertfal ikke sett no…enda) – bare sand, havet, og uttørka planter.
Har også møt på litt forskjellige folk på alle de forskjellige hosteller. Denne gangen – en cool 19 år Italian boy som reise alene, Marco heter han…
Han henger det meste av tiden sin sammen med oss, men det må no ha en slutt en eller annen gang.
Nå i dag (09.02.2010) er jeg og 2 andre norske travellers (han ene blir igjen, økonomiske problemer :p) tilbake til det hostellet midt i Perth sentrum igjen. Imorra drar vi oppover vestkysten. Målet er Darwin, men vi skal stoppe 2-3 stopper underveis. Dere kan se stjernene på kartet, det er de stedene vi har planlagt å stoppe…er jeg har hvertfal planlagt så langt i hvertfal…hva de andre har planlagt, vet jeg faktisk ikke…og jeg vet enda ikke helt som jeg skal følge planen deres hele veien…eller ikke…men……tiden vil viser…
Det blir lissom ikke så mye å skrive når dere lesere ikke stiller no spørsmål da?
Om dere leser et eller annet artikkel på vg eller dagbladet som gir brae tips om no sted, så gi meg gjerne det også…setter pris på det meste :p
Til Kim Hoan:
Ja…det høres ganske voldsomt ut….det er nesten sånn at jeg fikk angst av å være på hostellet de første nettene…alt var nytt, ny levemåte…en 85L sekk + en liten skolesekk var alt jeg hadde. Der hjemme kaster jeg håndkleet til vask, etter å ha dusjet 1 gang, og brukte håndkleet til å tørke meg 1 gang. Mens her…du vil ikke vite hvor mange ganger jeg må bruker den om og om igjen til jeg skal vaske den…ha,ha,ha!
Litt ting og tang
- Det største antallet jeg har delt rom med er: 12 personer. (litt f*cked up)
- Har starta å lage mat selv, eller i hvertfal lage mat hjemme sammen med andre backpacker…de første 2 ukene var det bare restaurant og Hungry Jack (sammen med Burger King).
- Har kjøpt meg dykkemaske, snorkel + svømmeføtter :p
Folka rydder sammen etter en lang dag med volleyball turnering…jeg hadde ikke med meg cammen da…tok dette bildet litt senere ut på dagen
Trappa ned til øde-stranden
Skyskrapere i Perth sentrum
Perth har også sånn hjul jo….jeg som trodde jeg har kommet til London..
(For de special interesserte, så kan bildene sees i større versjon @ http://www.flickr.com/photos/jayluan )
